Vi har mottatt et langt reisebrev fra vårt BBL medlem Liv Haddeland som i høst var på tur i USA med Lindesnes Trekkspillklubb. Les om de mange opplevelser de hadde underveis. Vi gir ordet til Liv: 

Jeg lovet et lite utdrag fra turen med Lindesnes Trekkspillklubb tvers over USA med buss.

Vi brukte 3 uker på turen fra Los Angeles til Chicago, og det var en stor opplevelse hele veien.

500 mil, 51 personer i en gul buss med Andy ved rattet.

Han kjørte klubben for 4. gang på tur i USA.

Ingen uhell, ingen ble syke eller akterutseilt eller andre dårlige opplevelser. Alt gikk som på skinner.

Lance Tørressen hadde gjort et grundig arbeid og avtalt med lodgene i de forskjellige stedene vi var og alt var klappet og klart når vi kom. 4 konserter i Sons of Norways regi og en konsert i sjømannskirka i San Pedro, Los Angeles.

Med beste hilsen fra

Liv Haddeland, medlem av Bernt Balchen lodge

og Gunnar Hangeland, medlem av Lindesnes Trekkspillklubb

Vi startet turen på Kjevik 29. september og møtte en del av de andre deltakerne. Snart var vi i vei til København.

Der var det noen som ble plukket ut til storkontroll, men heldigvis ikke meg eller Gunnar.

Godt man har kontroll, det er bare så tungvindt å pakke ut alt av alle kofferter.

Så var alle samlet og flyet tok av mot Chicago.

Vi fikk god mat og flyværet var flott, så alt gikk fint. Men det er langt til Chicago. Etter 9 timer var vi der, og taxet i en evighet før vi var på terminalen. Lange køer i emigration, men endelig var vi innenfor.

Der var det å få tak i koffertene og videresende dem til Los Angeles. Så var det nytt fly i 4 timer og 30 minutter. Heldigvis var det få folk på dette flyet og det var mulig å sove litt.

Innflygningen over LA i mørket var et syn. Lys så langt øyet rakk, veier og gater og elva avtegnet i lys på sort bakgrunn.

Endelig ute, og der sto den gule bussen med Andy bak rattet og ønsket oss velkommen. Bussen var merket med Lindesnes Trekkspillklubb, så alle kunne se hvem som var på tur…

Vi ble innlosjert i et motell i Santa Monica hvor Route 66 i sin tid startet.

Etter amerikansk frokost med vaffel og sirup neste morgen bar det til Hollywood. Kjørte langs Berverly Hills og opp til sentrum. Det var utrolig varmt, så noen lang gatesleng ble det ikke. Men bilder av utkledte stjerner (Michael Jackson og Marilyn Monroe) og en runde med drikke pluss en tur i butikker ble det jo.

Om kvelden var vi i San Pedro og hadde konsert i Den norske sjømannskirka. Det var 34 år siden jeg hadde vært der, men ikke mye var forandret.

Varmen holdt seg og det var ulidelig i norsk bunad med ull og lin i lag på lag.

Etter konserten var det parade med norsk og amerikansk flagg og alle som hadde bunad på ble tatt veldig  godt imot av de som var der.

Presten var nettopp ankommet og hadde installert seg med mann og 4 barn.

Neste dag dro vi til Solvang. Den danske by i USA.

Den var virkelig dansk. Bindingsverkshus og vindmøller, dansk baker med danske wienerbrød og havfrue-restaurant og julebutikk. Alt med danske flagg utenfor og inni.
Her hadde noen danske bønder slått seg ned i begynnelsen av århundret (1911) etter noen harde vintre på prærien. Her var 120 vingårder i dalen rundt byen, og de gjorde det bra. Vi smakte på noen viner, men det var i tørreste laget for oss.

Her hadde Ronald Reagan sin farm, og her ligger Michael Jackson sitt Neverland.

Turen langs Malibukysten var flott og det var en hyggelig utflukt for alle 51 i bussen.

De fleste kjente hverandre. Det var 22 musikere med sine respektive, og noen få utenom som var med som ”groopies”. Vi ble fort en sammensveiset gjeng og hadde det utrolig artig sammen i de neste 3 ukene. Om kvelden feiret vi Anders Løyning som var 65 år.

Neste dag startet vi på turen mot Las Vegas etter frokost av det amerikanske slaget. Bussen ble pakket på nytt med trekkspill og kofferter og Ingrids gåstol. Hun var en eldre dame fra Bergen, nå bosatt i Spangereid. Hun hadde en hofteoperasjon framfor seg, men til USA med trekkspillklubben skulle hun, koste hva det koste ville. Damen hadde både godt humør og stor viljestyrke og kom fra turen med æren i behold og mange nye venner.

Etter en voldsom stigning over fjellet stoppet vi på en av de siste plassene hvor Route 66 fortsatt er en del av hovedveien. Så begynte vi på ørkenen. Den var utrolig ensformig, men hadde likevel sin sjarm med flotte fjellformasjoner (Black mountain) og merkelige trær som så ut som de var plantet på rekke og rad. Vi ble fortalt at disse kaktustrærne hadde 2 rotsystemer som holdt treet i live. En pælerot som trakk vann fra undergrunnen mange meter nede, og et grunt rotsystem som kunne suge opp regn og lagre vann i lange tider. Det skilte også ut en tjæreaktig lukt som holdt dyr og andre planter på avstand.

Vi ankom Las Vegas i fint driv utpå kvelden, og ble innlosjert på Bills Gambling Hall and Saloon. Vi sloknet i deilige senger og våknet opp i de små timer. Men natta var varm og byen sover aldri, så vi tok en tur på ”The Strip” før vi hadde en bedre frokost med entrecot og egg.

Vi prøvde gamblinga, men ble ikke hekta. Derimot var det mye å se alle steder, og vi kunne med fordel vært der minst en dag til.

Vi var innom en utrolig ”by i byen” som var en amerikansk gate med disig kveldshimmel over, og med restauranter og butikker på hver side. Stilig og uvirkelig.

Det het Miracle Mile Shop.

Noen kjøpte perler her, og hadde en hyggelig opplevelse med å plukke ut sin egen musling og ta ut perlen som lå inni, og fikk den montert i et selvvalgt smykke.

Olaf og Magne var med på ”contest” i caraokebaren på hotellet vårt, og gjorde det bra. De er gode sangere og kunne sine ting.

Vi var også ute for å se det utrolige vann og lysshowet på Columbia Hotell. Flott musikk til kaskader av vann i et utrolig show. Lys, vannfontener og musikk i en enhet. En fantastisk opplevelse..

Her var både Roma, Athen, Egypt, Jungelen i Syd Amerika, Statue of Liberty og Eiffeltårnet samlet i en lapskaus av en by. Flotte store hotell og casinoer alle steder. Så mange hotellrom at hvis du skulle ha ei natt på hvert ville det tatt deg mer enn 288 år.
Neste dag spilte Trekkspillklubben  for ca 400 ”nordmenn” i en kirke litt utenfor byen. Det var Sons of Norway som hadde regien og folk koste seg. Det bodde 70 000 norskættede i Las Vegas ble vi fortalt.. Det var fremdeles godt og varmt i bunadene, men vi klarte å danse forran scenen og det ble vel mottatt.

5. oktober

Oppbrudd fra Las Vegas. Vi hadde ikke mer enn så vidt fått sett  The Strip, og en snartur innom Freemans city. Ikke vært på outlet eller på det utrolige tårnet som er en berg og dalbane. Nei, det er fortsatt mer å se og oppleve i Las Vegas.

Det var mer ørken, men litt mer ”landskap”, men fortsatt langt mellom naboene.

Vi stoppet i Bullhead City for å fylle diesel, og var så innom Oatman, en forlatt gruveby fra 1800 tallet. Den så akkurat ut som Kruttrøyk just var spilt inn der, og eslene gikk fritt i gatene, og skumle cowboyer og såkalte sheriffer gjorde byen utrygg. En bar var tapetsert med dollarsedler, så de levde bra på turister selv om det var aldeles utenfor allfarvei.
 

Plutselig ble det ettersøkning etter en kar de hadde bilde av hos lensmannen. (Sheriffen) Det viste seg at det var en av våre folk og han ble anholdt med brask og bram og masse smell og røyk. Heldigvis begynte de å sloss seg i mellom så han slapp nokså greit i fra det. Som dere ser av bildet ble enslige kvinner antastet, men tok det hele med godt humør. Synnøve Møll fra Mandal er den modige damen på bildet sammen med en skummel banditt.

Vi krysset route 66 ved Kingman og det begynte å regne kraftig.

Bussen tålte ikke vann og stoppet.

Redningsbil ville ta 4 timer for å komme oss til unnsetning, men ved å kjøre så billig som mulig og snegle seg i under 30 miles pr hour kom vi fram til Williams utpå kvelden.

Neste dag tok vi tog til Grand Canyon. Det tok 2,5 timer og var ganske hyggelig. Det var full underholdning og det var både trekkspilldame og ranere og sheriff.  Det regnet og blåste ute, men vi rustet oss med regntøy.

Snart sluttet det å regne og vi fikk sett Grand Canyon i all sin prakt. Helt fantastisk syn. ONE mile deep and 3 miles wide.

På tilbaketuren langs Canyon gikk vi gjennom skogen som var nydelig etter regnet. Det var  mulig å ta buss, men en spasertur fristet mer.

Om kvelden spilte Magne, Leif og Olaf opp på den lokale puben, flott dansemusikk, og der ble det stor stemning.

Pubverten var veldig fornøyd med kveldens omsetning, og måtte til naboen og låne en barrel øl.

Pål danset med alle enslige og faderløse – til og med Ingrid fikk en svingom på dansegulvet.

Kvelden ble en stor suksess.

 

7. oktober

Vi drar videre med en buss som ikke er helt frisk, men som kom seg da den ble varm i trøya og  regnet hadde gitt seg.

Like utenfor byen lå et langt tog flatt utover, og en butikk som solgte campingvogner var det bare flak igjen av. En tornado hadde gått over stedet kvelden i forveien og smadret alt på sin vei.

Dette er kontrastenes land. Fra bussen ser vi fjell ”all cowered with snow” mens vi på veien har fin sommertemperatur.

Fortsatte inn i uendelig slettelandskap og langt mellom naboene.

I Navajo ørkenen skifter landskapet og vi kommer til fjellformasjoner som oftest er å se på gamle cowboyfilmer og i Bonanza.

Inn i New Mexico med grensekontroll og stopp. Vi toget inn for å spise litt på en butikk, men det drøyde ut med serveringen. Snart satte vi igjen kursen mot øst og Santa Fe.

I Albuquerque tok vi av fra interstaten og la kursen nordover mot Santa Fe. Her var trafikken enorm, og alt stoppet opp i mange kjørefelt. Biler sto i alle exiter og vi lurte på hvorfor. Jo her var ballongfestival. Folk skulle opp med luftballong, det så ut til å være den nye farsotten for folk med for mye penger og fritid. Etter en stund løser det seg opp og vi ankommer Santa Fe kl 19,30

Det var i lengste laget, men hadde vært en spennende dag.

Og Carol hadde en fetter her, og han hadde laget kart og forslag til gåtur i Santa Fe sentrum.

Det blir fasit i morgen.

Vi startet dagen med amerikansk frokost – Cornflakes og waffel og entret bussen som brakte oss til byen. I sentrum ble vi sluppet løs med beskjed om å møte opp på samme sted om ettermiddagen. Her var en underlig by. Husene hadde overbygde fortau som gav skygge, og det var fint, for det var god temperatur. Under noen balustrader hadde indianerne sine salgsboder og solgte smykker, tepper og dukker som de selv hadde laget på tradisjonelt vis.

Her snakkes like mye spansk som engelsk. Her var mange veldig gamle hus, og inni kvartalene fantes hyggelige kafeer og butikker. Vi spiste nydelig lokal mat, med tydelig mexicansk vri.

Kirka var fra 1710 og den var nydelig, med flotte glassmalerier og en spesiell døpefont med en Jesusfigur i en sjø. Alt var solid og vakkert utført.

Alle møtte på tida til bussen skulle gå. Kvelden tilbrakte vi på en Cowgirl restaurant. Ikke den helt store opplevelsen men ok nok. Santa Fe var en veldig spesiell by med en spesiell atmosfære. Fikk en følelse av at plutselig kunne Billy the Kid eller en annen kjeltring møte opp med pistol i beltet.

 

9. oktober

Neste morgen tok vi fatt på turen til Denver.

Andy hadde reparert bussen og nå malte den som en katt igjen.

Naturen var variert fra begynnelsen, men snart var det ørken igjen, og langt mellom naboene.

Men gjengen i bussen hadde flere historier på lager, og vi fikk servert den ene flausen verre enn den andre.

Bjørg fortalte hvordan hun hadde glemt at søppeldunken hang bakpå bilen, og durte av gårde i 80 km innover mot Vigeland en dag i sommer. Merket ingenting selv om hun nok tenkte at aircondition anlegget bråkte en del.

Og Pål som skulle på do på hotellet han var på, men tok feil dør og sto plutselig på gangen og hørte døra smekke igjen bak seg. Der sto han. Uten en tråd. Og uten nøkkel.

Så tida gikk fort, og  snart var det tid for lunsj.

Kjørte interstate 25 hele veien forbi Pueblo, Colorado Springs og mot Denver.

Colorado Springs var en ganske stor by med utdannelse av flygere blant annet. Mange norske flygere har fått utdannelsen sin her.

Snart ser vi Denver i det fjerne med sine høye hus og ”Skyline”

Vi blir installert på et bra hotell i sentrum. Snart inntar vi gågaten og finner oss vel til rette.

Her går en buss opp og ned gågaten med 3-4 minutters mellomrom. Den koster ingenting og man kan fritt gå på og av hvor som helst. Fin ordning.

Her ble det handel, og nye kufferter måtte kjøpes inn.

Neste dag var det show i Colorado Springs. Nå var det ikke lenger tropisk og bunaden kjentes mye mer behagelig ut.

Vi ble godt mottatt av formannen i Viking lodge, Sons of Norway. Han var gift for tredje gang, men denne siste kona var den verste, fortalte han.

Noen ungdommer kom og spurte om adressen til noen i Norge for de hadde tenkt å dra på ferie snart.

Selv om det var nokså få folk, bare 200, var det god stemning. Vi danset forran scenen og det var populært.

I pausen var det kaffe og hjemmebakst.

Arvid fikk mange klemmer og gratulasjoner på 73 års dagen!!

Neste dag var fridag i Denver. Vi handlet og koste oss med god mat på en grei restaurant nede i gågaten. Alle er i fin form og har det bra. Unntaket var John som fikk utslett på bena.

Snart hadde han fått krem som tok kløen og så var problemet løst.

Noen var på tur i parken og så på ekorna. Det er tydelig at det er enorme mengder av dem. De er alle steder. Små jordekorn ”Snipp og Snapp” uten haler, og med striper på ryggen, store brune ekorn, 3 ganger så store som våre, og sånne alminnelige med bustehale. men grå på fargen.

 

12. oktober,  Ny dag.

Vi forlater Colorado og peiler oss inn på Nebraska og Grand Island.

Tett regn og lite å se på fra starten av. Lance forteller morsomme historier og organiserer en hviskelek. Olaf informerer om Nebraska.

Ankom hotellet litt før 1800. Flott hotell og liste over hvor alle bor.

Her er svømmebasseng og mulighet for en dukkert. Noen benyttet den muligheten.

Onsdag  13. oktober

Avreise kl 09, starta godt med vitser og historier, og Anders Løyning som sang ei revyvise han hadde lært av Atti ( Eikås, Kulturarbeider i Lindesnes kommune og konferansier i Lindesnes Trekkspillklubb).

Om kvelden var vi installert på nytt rom. Byen her heter Fergus Falls Dette var en hyggelig by med flere gode restauranter like ved hotellet, og en stor butikk like ved.

I dag har vi virkelig sett prærien. Uendelige sletter med mais og noen rancher med husdyr.

Det er mest Hereford og blandingsdyr, men noen Aberdeen Angus. Enkelte melkebruk har vi også sett. Men uendelige mengder mais. Så langt øyet rekker, og over neste synsrand, og den etter der og etter der. Hele dagen. Vi har hatt noen stopp og siste var Sioux Falls, midt i indianerland. Her bor indianere i flere reservater. Gårdene ser elendige ut. Det trengs noen gode år for å få rustet opp ser det ut for. Folk forteller at det ikke lenger bor gårdeiere her, det er store entreprenørfirmaer som har tatt over. Kjell forteller om Elbow Lake som er vennskapsby med Flekkefjord. Han har vært her 2 ganger på festival. Det er ikke langt fra Fergus Falls. Det er en sjø nær byen der som heter Flekkefjorden.

Etter litt mat ble det lettere stemning og vi kom oss litt etter den lange økten i bussen. Nå har vi reist gjennom 10 stater på turen. Vi har sett masse og hatt det strålende. I morgen er det nytt show.

Vi startet dagen med å shoppe. Her var mye å fylle koffertene med. Men snart er det tid for å kle seg om til show. Alle i flotte bunader og uniformer som består av hvit skjorte med norsk flagg på armen, rødt skjerf i halsen, sort brokade-vest og sorte bukser. Stilig.

Første stopp var eldresenteret i Battle Lake.

Her ble vi tatt godt imot, og mange av de eldre var 100% norsk som de sa. Flere kunne snakke norsk og mange hadde norske navn.

Fritz, Kjell og Anders spilte trekkspill, og Magne fant et piano og trakterte det som vanlig helt topp. Tobias sang, Olaf spilte torader og Martha og Sylve sang tostemt  i en mikrofon. (Helt nydelig)

Vi som hadde bunad danset for de eldre, og pratet med mange av dem. Beboerne satte stor pris på besøket . Ei flott dame på 94 år snakket norsk fordi faren hennes som kom fra Norge som 5-åring hadde lært henne det da hun var barn. Hun hadde aldri vært i Norge.

Etter en liten time bar det videre til Battle Lake High School i Minnesota der showet skulle starte kl 1900.

Det ble lang ventetid før showet startet, og vi benyttet sjansen til en spasertur i nydelig høstvær. Det var Sons of Norway som var vertskap også her.

Endelig startet showet opp og med fullsatt sal ble det en flott kveld. Publikum var med på sang og klapping etc. I pausen var det livlige samtaler med publikum som ofte begynte på engelsk, men endte på norsk. I området der var det mange fra Trøndelag, men vi møtte folk fra Tveit og. Vi traff også en  AFS elev fra Moss.

15. oktober

10 på 10 om formiddagen drar vi fra Fergus Falls. Første stopp er Alexsandria. Vi skal se på en runestein som er funnet der for 125 år siden. En bonde fant den under pløying.

Siden har de kranglet om det er en autentisk stein eller om noen drev ap. Nå er det bevist at det er en autentisk stein med en inskripsjon som var forenlig med Irsk skriftspråk i sen vikingtid. (1362 er den datert til – omtrent samtidig med runesteinen funnet på Hogganvik i Mandal).

Nå er spørsmålet: Hvem laget den, og hvordan kom en viking til Minneapolis for å hugge stein? Eller hadde noen med seg steinen ferdig hugget?

Utenfor museet hvor steinen var utstilt var det en over 28 feet høy Viking plassert. Den var laget til en utstilling i 1964 i New York

Big Ole the Viking! Og det er flere grunner til denne norske velkomsten. Her

finner vi hjemmet til Knute Nelson fra Voss, Minnesota´s første guvernør. Så dette er steder med mange norske etterkommere.

Her var mye gammelt norsk utstilt, fra hårspenner av bein til slipesteiner fra Norge, halt med av utvandrerne som kom her i slutten av 1800-tallet og utover 1900.

Her var også hus med bakerovner maken til de vi kjenner fra vårt nærområde. Klær og sølv og alle slags husgeråd.

Alt tatt nøye vare på av de som dro til nye muligheter på den amerikanske landsbygda.

Her var dessuten ei gammel kirke med inventar, og gamle våpen. Redskaper og utstilling av hva de klarte seg med her ute.

Kravene hadde ikke vært store, det var helt tydelig.
 

Om kvelden er vi i Burnsville, Minneapolis. Neste dag er det bare ett mål; Mall of America.

Ved siden av tronte en blå butikk- umisskjennelig Ikea.

Andy, sjåføren vår var i godt humør – han hadde vært hjemom for første gang på en måneds tid.

Vi møtte opp kl 15 med fulle poser. Det var godt å komme ut igjen for inne var det musikk og støy fra tivoliet midt i butikksenteret som overdøvet enhver samtale. Dessuten var det utrolig mye folk alle steder.

Neste dag var det show igjen, og på vei dit stoppet vi på Fleet market så bøndene skulle få handlet på et amerikansk Felleskjøp. Det var litt større enn vårt lokale FK kan en si.

Det siste showet i USA ble det mest spennende på hele turen. Det var problemer med lyd til bass og gitar. Ingen ting kunne få dette til å virke og han som kjørte mixebord var fortvilet.

10 minutter før start sier Magne: Har dere et piano her? Om de hadde: Et flott flygel ble trillet fram og dermed fikk Magne briljere på et førsteklasses instrument og showet ble det beste på hele turen. High School Lakeville het stedet og det var som vanlig Sons of Norway som var vertskap.

600 publikummere koste seg og vi fikk levert et fenomenalt show.

Om kvelden spiste vi på  Old Country Buffet. Nydelig mat og masse dessert til en overkommelig pris.

Etterpå var det finpakking av alle koffertene.

Neste dag var det tidlig opp og kurs mot Chicago.

Takketaler i fleng og alle var enige om at vi hadde hatt en fantastisk tur ”cross country”.

Vi fortsatte imidlertid turen til New York. Der landet vi kl 8 om kvelden og hadde avtale om leiebil.

Utrustet med GPS og full tank siktet vi oss inn på New City en times tur nord for New York.

Det gikk fint til tross for ny bil med automatgir og mange avkjørsler med exit only.

Den siste uka var vi hos familie i New City og i Albany og hadde en herlig uke med full sommer.

Så kjørte vi ned igjen til flyplassen og leverte bilen og tok SAS til Kristiansand via København.

Der ventet vinteren på oss med 5 kuldegrader.

Så var eventyret ute.

Mange opplevelser rikere. Amerika er et fantastisk land på mange måter.

500 mil med buss. Ikke et uhell. Bare hyggelige opplevelser og godt vennskap.

Alt gikk på skinner fordi det var laget et fantastisk opplegg på forhånd. Stor takk til Lance Tørresen og hans medhjelpere for en utrolig fantastisk tur.

Mange, mange hilsener til alle

Fra Liv Haddeland

Julemøtet finner sted på Clarion Ernst Hotel tirsdag 7. desember kl. 18.30. Det blir en forretningsdel med valg av styre for 2011.

Kl. 19.30 kommer Gjertrud Birting fra Birting Bokhandel og presenterer aktuelle bøker fra årets bokhøst.

Med sine spesielt gode kunnskaper om markedet får du råd om aktuelle gaver for julehøytiden. Bøker er alltid en godbit under juletreet. Eksempler på engelske titler og lydbøker vil bli presentert i tillegg til mange norske titler. Motta ”topp 20-listen”.

En annen viktig post på programmet er utdeling av årets Solskinnspris.

Serveringen denne kvelden blir Julegrøt

Pris: 100 kr / person

På kort varsel har vi fått melding om at kunstneren Per Fronth kommer på vårt novembermøte. Denne kvelden får du en unik mulighet til å stifte nærmere bekjentskap med vår lokale og internasjonalt anerkjente kunstner som bl.a. vil fortelle om sine år i USA.

Følgende beskrivelse av Per Fronth er sakset fra Wikipedia: Per Fronth Nygaard, født i 1963 i Kristiansand, er en norsk billedkunstner og fotograf.

Per Fronth arbeider med fotografi som sitt rå-materiale; han skaper fotografi som maleri – hvor den virkeligheten fotografiet gjengir kun er en komponent av i tilblivelsen og forståelsen av verkene hans – med det resultat at hans kunst er en uvanlig stemme på den kontemporære kunstscene. Fronth arbeider i store formater og har i de siste år konsentrert seg om monumentale bestillingsverk

Fronths arbeider er i de permanente samlingene til bl. a. Museum of Modern Art, Wakayama, Japan, Biblioteque Nationale, Paris, Sørlandet Kunstmuseum, såvel som i en rekke private og offentlige samlinger som Sting & Trudie Styler og tidligere amerikanske vise-president Al Gore, NHO, Ekebergrestauranten, NATO og MGM Grand, Las Vegas.

Fronth´s historiefortellinger fokuserer ofte på de utfordrende aspekter ved den menneskelige natur. Han har produsert mange kontroversielle – og likevel suksessrike utstillinger; som Xingu Chronicles, (New York,1998), som omhandlet regnskogfolkets kamp for egne rettigheter i Amazonas, Brazil, BLOODLINES, ( London 2000) som tok for seg den nå forbudte revejakten i England med Prince Charles – og suksessen i 2009, Theatre of War, som setter søkelyset på norske kampstyrker som Demokratiets Soldater i krigsherjede Afghanistan.

I 2009 ble Per Fronth utnevnt til Nobel Kunstner – og ble selektert til å lage Diplomet til Nobels Fredspris som samme år ble tildelt til den amerikanske presidenten Barack Obama. Fronth er første fotografiske kunstner som har mottatt tittelen.

OBS!  Oktobermøtet blir ikke på Clarion Ernst Hotel som annonsert i BB-INFO.

 

I stedet blir det et nytt møte der Bernt Balchen Lodge inviterer allmennheten til en kunst- og kulturopplevelse.  Denne gangen er det Sol Nodeland som åpner sitt galleri for oss. Hun er av yrke fotograf og vi sakser følgende fra hennes hjemmeside:

Sol Nodeland bor og jobber i Kristiansand som fotograf og grafisk designer.

Driver et galleri med bilder av andre kunstnere  -og sine egne bilder. I tillegg til fotografier printet på papir, lager hun bilder/kolasjer som overføreres til lerret, aluminium og plexi.

Galleriet skal være et kraftsenter for inspirasjon og påfyll.

Hun arrangerer fotografiske workshop  -og med jevne mellomrom arrangeres det «Kulturhjørnet» med konserter, foredrag, boklanseringer, kåseri og lyriske fremføringer.

Hun har sin fotografiske bakgrunn fra en rekke innen/utenlandske workshop med fotograf Morten Krogvold. Siden 2000 har hun hatt flere separatutstillinger, både innen – og utendørs. Hun foretrekker ofte det offentlige rom som utstillingsarena. Der møter bildene deg og meg midt i hverdagslivet.

Med hennes helse/sosialfaglige bakgrunn har hun et sterkt engasjement for andre mennesker.

Mange av hennes prosjekter er derfor knyttet opp mot viktige tema som krig, sult, sorg, katastrofer, gatebarn, flyktningleirer, fattigdom, svik og misbruk av barn. Midt oppi alt håpløsheten prøver hun likevel å få frem et budskap om håp. Tittel for utstillingen etter tsunamien (sri lanka) ble derfor «hope is life». Dette er en generell arbeidstittel når hun jobber med vanskelige temaer.

Møtet starter kl. 19.00 og er annonsert i Fædrelandvennen fredag og mandag.  Adressen er Østerveien 6, like over den gamle lundsbroa.

Prisen er kr 50,- som inkluderer enkel severing

HJERTELIG VELKOMMEN!

Lodgemøtet 7. september er lagt til Kunstsalongen på Odderøya der vi besøker kunstnerne Anne Berthelden, Tine Nygård og Siri Årdal.

Møtet begynner denne gangen kl. 19.00 og er åpent for publikum som blir invitert gjennom annonser i Fædrelandsvennen. Entreavgiften er kr 50,- som dekker enkel servering.

Nedenfor er en en presentasjon av de tre kunstnerne og deres spesialiteter. Det er mulighet til å få med seg hjem et kunstverk for dem som ønsker det.  

KUNSTSALONGEN PÅ ODDERØYA

Anna Berthelsen (1965) Utdannet tekstildesigner på Høgskolan i Borås og Grays School of Art i Aberdeen.

Anna har arbeidet som designer for bla. Høie, Mandal Veveri, Acantus og Norsk Flid.

Hun har mottatt en rekke designpriser som Merket for God Design, Norsk Forms Pris til unge formgivere, og Beste Norske Produkt.

Berthelsen har arbeidet med tema Himmel, Hav og Jord de siste årene, og har hatt separatutstillinger på blant annet Lindesnes Fyrmuseum og Hillestad Galleriet.

Hun er medlem av Norske Billedkunstnere, og er representert på Victoria & Albert Museum.

Tine Nygård (1964) er utdannet innen kunst fra Ålesund, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Telemark og Universitet i Bergen. Tine har arbeidet som kunstlærer ved Steinerskolen i Kristiansand, og har  hatt engasjementer ved UiA.

Tine jobber med mennesker som tema i sine tekstile tegninger og malerier. Hun er også opptatt av materialkombinasjoner og gjenbruk. De siste årene har hun deltatt på kollektivutstillinger og hatt separatutstillinger i blant annet Ålesund, på Lindesnes og i Kristiansand.

Siri Årdal (1959) har utdannelse fra Århus kunstakademi og en mengde kurs i inn og utland med annerkjente kunstnere.

I 22 år drev Siri egen forretning ”ARTISTA” hvor hun solgte kunstmateriell, holdt kurs og foredrag og hadde innrammingsverksted og et lite galleri.

Siden 1998 har hun også jobbet som designer og produktutvikler for norske og utenlandske firmaer.

Siri jobber med blomsten som tema. Blomstens organiske former og farger har hun jobbet med de siste 7 årene. Først som fotoplymeriske grafiske små utrykk for siden å bevege seg opp i større formater –hvor lerret,acryl og hennes helt spesielle teknikk med linoleumsrullen gjør strukturen på hvert bilde helt spesiellt. Teknikken er ”lag på lag”med maling slik at blomsten som først er inspirasjonen mister sitt opprinnelige utrykk og blir til noe helt annet. En stemning som kunstneren befinner seg i akkurat der og da.

Nedenfor finner du et kart til Kunstsalongen. Kjør inn hovedporten og fortsett nesten til toppen. Ved parkeringsplassen ved den tidligere befalsmessa svinger du til venstre og følger skilter KUNSTSALONGEN.

VEL MØTT!